Avbestill Telefonkatalogen!

February 12, 2008

Telefonkatalogen er et søppelberg på syv millioner kilo papir som produseres hvert år, stort sett for å bli kastet av mottakerne. Telefonkatalogen blir nemlig fulldistribuert. Dette betyr at Gule Sider og Telefonkatalogen blir fraktet til samtlige husstander og bedrifter i Norges kriker og kroker fra trykkeriet i Tyskland av forurensende lastebiler.

Det viser seg at plasten ikke blir tatt av katalogene i 65% av tilfellene, men går direkte i søpla.

Samferdselsdepartementet har gitt det svenske firmaet Eniro i oppdrag å trykke og distribuere telefonkatalogen.
Eniro Norge AS gikk med over én milliard kroner i overskudd i fjor.

Vi anbefaler alle om å avbestille telefonkatalogen nå:
https://login.gulesider.no/mypage/flow.c?_flowId=reservationFlow
http://www.dittdistrikt.no/katalogreservasjon

Bruk heller disse gode nettstedene:
http://www.gulesider.no
http://www.telefonkatalogen.no


“I want sex movie, you have sex movie?”

January 18, 2008

Ein gammal blog frå 2006 som eg tenkte eg skulle legge ut igjen.

I butikken vår har vi ei lita, godt gøymd hylle med erotikk/porno.
Nyleg hadde eg ein kunde som skilde seg veldig ut fra den vanlege pornokunden.

Vanlig pornokunde? Jo, det er ein mann på rundt 50+ som ventar til han er så godt som åleine i butikken, og då kjem bort til disken med ein blåfilm, og minst ein eller to vanlige dvdar rundt. (Den må jo skjulast, sjølvklart. Og då legger vi ut eit par hundre kroner til.) Og som selvfølgelig skal ha pose. Han er som regel også knapp med ord.
Ein samtale med ein slik kunde går som regel slik:
EG: hei! du vil ha dei der? *ta imot filmane*
HAN: *mumle* eh, ja..
EG: *finne filmane, begynne å scanne* “skal du ha pose og eller?”
HAN: ja. *sjå rundt seg*
EG: ok, hadet bra!

OK. Då veit vi korleis det foregår.

Ein dag eg var på jobb, kom det ein utlending og sa på gebrokkent engelsk: “I want sex movie, you have sex movies?”
“Ah, yes, over there.” Sa eg, og peika på hylla, heilt bak i butikken.
Mannen gjekk bort til hylla, og begynte å bla igjennom filmane.
Etter nokre minutt kom han bort til disken med 3 filmar, og spurte meg, på like dårlig engelsk, om eg visste kva film som var best av dei, og om eg hadde sett dei.
“Uhm no sorry, I haven’t.. But we’ve sold a couple of this one, so I guess that’s an ok movie.” Svarte eg, og tenkte “dæven, sånne spørsmål er det ikkje ofte eg får.”
“Ok, I take that one.” Sa han, og eg fant den fram til han.
Han kjøpte den, ga blaffen i pose og tok den i handa, og spankulerte glisande ut. (Dei fleste andre ber om pose, og putter den i innerlomma på jakka, hvis dei har plass.)

Dagen etterpå, det var då det utrulege skjedde. Noko som ALDRI har skjedd før, og som eg sikkert aldri kjem til å oppleve igjen.
Mannen kom inn i butikken og la filmen på disken, og sa “I want change, movie no good. Only 5 minutes sex, and much talking.”
Eg trur at eit bilde av ansiktsuttrykket mitt der og då kunne ha vunne Nobels Fredspris i Litteratur.
“Uuuh, well, you can’t change a movie that you have already seen.” Sa eg. Eg visste faktisk ikkje heilt kva eg skulle sei, sjølv om det er ein ganske klar regel. Vi byttar berre filmar med forsegling på.

“But there is only 5 minutes sex, I want only sex. Full movie, only sex.” Sa mannen.
Shit, kva faen skal eg gjere tenkte eg. Eg ville jo ihvertfall ikkje bytte inn ein film som ein kåt gammal kar hadde besudla med fingrane sine på den måten. (Eg var så uheldig å åpne coveret, og fekk sjå ei plate med feite fingeravtrykk.)
“Well, if you find another movie, you can get that one for half the price, since you didnt like this one..” Sa eg. Eg var desperat. Eg måtte berre få han ut før det skjedde noko enda meir sprøtt.
Heldigvis gjekk han med på dette, og gjekk bort i hylla for å finne seg ein ny film.

Etter eit par minutt kom han tilbake med nokre filmar, og spurte meg igjen om eg hadde sett dei. Eg svarte nei, og tenkte at no kjem vi til å ha det her gåande, alle filmane har jo sannsynligvis en viss form for handling, og han kjem til å komme tilbake og kreve bytting.
Etter kvart valgte han den eine han ville ha, og kjøpte den.
“I come back tomorrow if I dont like.” Sa han, og eg tenkte oppgitt at det her ikkje kunne fortsette sånn.
“But, you can’t change movies that you have already seen. We don’t allow it. And you wont get any more cheap movies like this. ok?”
“I will come back and tell you if its bad.” Så gjekk han.

Han kom ikkje inn igjen, men han smiler til meg når han går forbi butikken.

Kanskje den andre var bra?


Homoen.

January 18, 2008

Eg måtte grave fram ein blog eg skreiv i 2006.

Det var ein gong for ikkje så lenge sidan, at eg skulle på fylla.
Det var påskeafta, og kompisane som spelte i band skulle ha konsert. Bandet heitte Jewels of Glory, og spelte god gammaldags rock n’ roll. Konserten var knall, og konsumet var ..godt over tollkvota til ein busslast med turistar. Grøftefyll er vel eitt av kallenavna vi har på det, her omkring.

Etter konserten satt eg meg og prata med nokre vener og veninner, då ein eldre herremann (over 40) kom og satt seg ved sidan av meg, og introduserte seg sjølv. Kva han heitte, fekk eg ikkje med meg i farten, for eg huskar som regel berre mitt eige navn når eg hilser på folk.

Han spurte så kva eg drieiv med, og om det var “her det skjer?”, altså om det var noko liv her. Det var det sikkert. Etter kvart forstod han vel at småprat ikkje funka, så han kom til saken, som var at han hadde ei vinflaske heime, som han trengte hjelp med å kome til bunns i. (Det var ikkje hans ord, det var ein tørr vits eg kom på no.)

Eg prøvde å seie at vin ikkje var heilt mi greie, at eg er meir ein øl-person. (Den eine gangen eg drakk vin, vart eg heilt absurd dritings.) Eg lurte og litt på kva i all verden ein gammal mann ville med ei vinflaske og 1 stk dritings Kris.

Svaret trengte eg ikkje å vente lenge på. “Nei altså, det som er tingen, er at eg kunne tenke meg litt gutekos.”
Eg blei instant-edru, og lettare sjokka over den plutselige vendinga.
“Eg trur ikkje heilt det der er greia mi, altså.” Sa eg.
“Det veit du no ikkje før du har prøvd det.” Sa han, og smilte.
“Det kan vel hende, men eg er ikkje vidare interessert i å prøve det heller.” Sa eg, og hadde lyst til å søke tilflukt hos ei veninne som satt eit sete lenger borte. (uten å få med seg dette fantastiske opplegget)
“Vel, kan du holde stilt om dette her då?” Sa han, og såg alvorleg på meg, som om noko skulle kunne skje om eg fortalte det til nokon.
“Øh, ja, klart det.” Sa eg. (Og begynte å skrive blog dagen etterpå.)

Ei god veke etter dette, var eg på ein liten pilsetur ein fredag.
Til å begynne med var det berre meg og ein kamerat og ei veninne, men det kom to til jenter som eg ikkje kjente. Dei slo av ein prat, og eg hadde akkurat fortalt ho eine om det som stod rett over her, og ho satt og lo då døra plutselig svingte opp.
Gjett kven som kom inn.
Han såg seg om i lokalet, og eg merka eit blikk mot der eg satt, men han snudde seg mot trappa og gjekk opp.
Eg pusta letta ut, og håpte det var det. Men det var det jo såklart ikkje. Etter ei lita stund kom han ned igjen, og satte seg ved sia av kompisen min, og helste på han. Eg følte meg veldig ubekvem akkurat der og då, og prøvde febrilsk å holde i gang samtalen med ho jenta som satt ved sia av. Eg merka heile tida blikket fra han, men klarte å la være å snu meg, og prata vidare med jenta.
Etter ei lita stund mista han vel interessa, og sa takk for seg, og gikk.
Eg fortalte kompisen min at det der var han, og lo mens kompisen min ropte “faen i helvete, kvifor sa du ikkje ifra?”.

Nokre dagar etter dette var eg på jobb. Eg jobber på musikkbutikk.
Plutselig kom han gåande forbi butikken, og såg at eg var der. Han gikk rett forbi, og eg blei såklart ganske letta for at han ikkje kom inn. Men det skulle ikkje vare lenge. Plutselig stod han der foran disken, og såg litt brydd ut. Eg fekk 3.grads forbrenningar i kinna. (ja, eg rødma)
“Eh, hei. Du, eg lurte på.. Har du noko Elvis?” Sa han.
“Øøh, eg skal sjå..” Sa eg mens eg gikk mot “E” i alfabetet, og spurte samtidig “Er det nokon spesiell cd du er ute etter?”
“Eh, ja, eg driver og synger, og tenkte å lære meg ‘Always on my mind’.”
Det var rett og slett berre for mange sammentreff, så eg holdt på å dette i golvet, delvis av trangen til å rulle rundt i latter og delvis av angst.
Eg fant ikkje cden, men sa at den kunne bestillast.
Dette var ikkje nødvendig, han kunne jo finne teksten på nettet.
Så sa han hadet og gikk.

Eg er redd.


Sangen min.

December 8, 2007

Eg har skrive min eigen sang. Eller, det var vel kanskje meir ein melodi, hvis det i det heile kan kallast noko slikt..

Eg satt og rota/rydda i nokre ark her ein dag, då eg fant eit ark eg hadde hatt med meg heim fra ein Julejam på treskeværket.. Tilstanden då “melodien” melodien var skriven, var vel det vi kallar Grøft. Det som var på arket, kan vel ikkje kallast meir enn tilfeldige bokstavar som var slengt rundt på nokre linjer, men såvidt eg kan huske, gjekk eg like fullt (no pun intended) rundt på jamen for å prøve å få nokon til å spele melodien min. Eg trur faktisk eg spurte både gitaristar, bassistar, trommisar og ein kar som sprang rundt med eit munnspel. Og man trenger vel ikkje å være Sherlock Holmes for å skjønne at det ikkje var nokon som ville spele den.

Men uansett, her eg skal gi eit utdrag frå første vers.

Rock n’ Roll Fiskeboll!11!!11

A moll — B — A — B

B — G — G — G — C

Gitarsolo

Gitarsolo

Gitarsolo

The end.

Eg meinar, hallo. Greit nok at det kanskje er krevjande å spele mange gitarsoloar på rad (ihvertfall med bass, trommer eller munnspel), men tenk så fett.

Om du tar utfordringa og vil spele denne på årets jam, værsågod, no har du tid til å øve.


Ønskeliste til jul.

December 5, 2007

Ryktet seier at det snart er jul igjen, og kva er vel då meir på sin plass, enn ei ønskeliste?
Uten meir vissvass vil eg derfor legge ut ei nummerert liste, kronologisk men ikkje alfabetisk, over kva eg ønsker meg til jul.

1. Pengar
Eg veit at pengar er ein så-som-så ting å gje.. det føles kanskje ikkje som om du har ytt noko meir enn å øke tilgangen min på snop, pizza, øl, og slikt, men i år har eg planar om å bruke dei til noko spesielt. Det har seg nemlig slik at eg kunne tenkje meg ei macro-linse, slik at eg kan ta bilder av småkryp, insekt og slikt, og vise dei til mamma, eller andre tilfeldig forbipasserande.

2. Bøker

Motherless Brooklyn
Pondus bok 7
M bok 1
Don Rosa-boka (husker ikkje eksakt tittel)

(her kjem meir, må berre komme på nokre eg ønsker meg)

Bøker er fine greier. For det første er det kjekt å lese dei, og når man er ferdig med det, kan man lage seg ei fin bokhylle, der man kan skryte av alle bøkene man har lest. Det kan være lurt å lese litt bøker før man gjer slikt, for det ser neppe tøft ut med ei lita hylle med 4 barnebøker på 60 sider kvar. Om man ikkje orkar å lese alle, men gjerne vil skryte på seg noko, går det jo an å lese teksten bakpå, og satse på at ingen spør.

Tips: bøker er billigast på nettet, www.amazon.com og www.play.com er gode sider for slikt.

3. Klede.
Sokkar er fine greier, dei er enkle, dei kan sjå kule ut, og dei kranglar ikkje. (med mindre dei er laga til ein spesiell fot, og blir prøvd på ein annan fot enn den dei er laga for.) Dessutan får man aldri nok av dei, for det er alltid ein eller anna jævla sokk som forsvinner. Eg har for eksempel berre ein igjen av det kule Bruce Lee-paret mitt, og det matchar dårleg med Transformers-sokken.

Boxarar er som sokkar, man kan rett og slett ikkje ha for mange. Eg veit ikkje om det er vits i å skrive noko særleg meir om boxarar.
Einaste kravet mitt der, er at dei skal være normale. Eg kjem ikkje til å trekke på meg noko som lignar på pushup-boxarar, og eg er ikkje vidare interessert i å bli den neste String-Emil.

Brettspel.
Yatzi. (Game of the year Edition)
Yatzi spelte eg ofte då eg var liten. Eg juksa veldig mykje, og fant opp egne reglar like ofte som eg trilla.. Det vil eg rette opp i no, ved å spele heilt uten å jukse. (”sjå, ein elefant! … wow, full straight!”)

Ludo. (Collectors edition med The Making Of-DVD.)
Ludo må være forgjengaren til alle krigsspel og skytespel her i verden. Først må man komme seg ut på bana, og når man først er der, gjer man alt som står i si makt for å få slått motstandarane ut av bana, i tillegg til å nå eit mål. Grafikkmessig når det nesten opp til Doom. Dersom man spelar med nokre skikkelig tøffe kompisar som har pugga Action-quotes, kan det faktisk nå opp til Duke Nukem. Hail to the king baby!

Scrabble.
Engelsk versjon. Seriøst. Du kjøper ikkje eit spel som går ut på å lage ord på norsk, når det engelske språket har 5 gangar så mange ord. Greit nok at eg ikkje kan ein brøkdel av dei, men eg likar å spele tøff av og til.

Backgammon.
Det er kanskje på tide at eg får meg mitt eige backgammon-spel, sånn at eg slipper å gå på pikant og drikke 4 øl kvar gang eg vil spele.

Hmm, det blei kanskje ikkje ei slik ønskeliste som eg hadde tenkt, det her.